Hamphus tar fart i verden – kan gi lavere klimaavtrykk
Hamphus sprer seg globalt. Nye byggeprosjekter viser hvordan hamp kan gi et lavere klimaavtrykk, bedre inneklima og moderne design.
Hus som binder mer karbondioksid enn de slipper ut under bygging høres ut som drømmer om fremtiden. Men rundt om i verden er det allerede en realitet. Fra Island til Nepal, fra Sveits til Australia, dukker det opp en ny generasjon bærekraftige bygninger med hamp som en sentral del av løsningen.
Hamp blir et seriøst byggemateriale
Det som driver utviklingen er hempbetong, på svensk ofte kalt hampbetong eller hampbetong. Materialet består av de treaktige delene fra hamp, kalk som bindemiddel og vann. Resultatet er et lett, isolerende og fuktregulerende byggemateriale som også motstår mugg på en naturlig måte. Når planten vokser og kalken stivner, bindes store mengder karbondioksid, noe som gjør at et hamphus kan ha negativ klimapåvirkning over livssyklusen.
I hverdagen merkes fordelene raskt. Veggene puster, absorberer fuktighet og slipper den ut igjen når luften blir tørrere. Det skaper et jevnt inneklima, kjølig om sommeren og varmt om vinteren. Det er også en av grunnene til at arkitekter og byggeeksperter i økende grad ser på hamp som et praktisk, ikke bare miljøvennlig alternativ.
Store prosjekter viser vei
Et av Europas største hampbygg står i Widnau i Sveits og rommer 19 leiligheter. Der er alle innerveggene bygget i hampbetong, og huset skal ha netto null i drift og til og med overskudd i energibalansen til vedlikehold. Det er et tydelig bevis på at materialet også fungerer i flerhus, hvor kravene til brannsikkerhet, statikk og økonomi er høye.
I Storbritannia har Bright Building ved University of Bradford tiltrukket seg mye oppmerksomhet som en av verdens største monolittiske hampbygninger. Veggene er rundt 450 millimeter tykke og binder mer enn 50 tonn karbondioksid. Samtidig har bygningen mottatt en av de høyeste BREEAM-vurderingene som noen gang er tildelt et undervisningsbygg.
Fra prefabrikasjon til 3D-utskrift
Utviklingen handler ikke bare om miljø, men også om effektivitet. I Cambridgeshire, Storbritannia, ble Flat House bygget med prefabrikkerte hamppaneler som ble satt sammen på stedet på bare to dager. I Australia går noen prosjekter enda lenger og bruker 3D-printing for å legge ut materialet lag for lag. Dette åpner for raskere byggetider, lavere klimaavtrykk og større formfrihet.
Også i Nord-Amerika og tysktalende land får bygging fart. Lower Sioux Indian Community i Minnesota har bygget med hampbetong siden 2016 og driver nå sin egen produksjon for lokal boligbygging. Interessen øker også i Tyskland og Østerrike, ikke minst der regionale råvarer og korte transportavstander er prioritert.
“Hampahus viser at bærekraftig bygging kan være både moderne, sunt og økonomisk mulig”, er en konklusjon som går igjen i flere av prosjektene.
En byggetrend med en fremtid
Det som tidligere ble sett på som et nisjevalg for miljøbevisste entusiaster, er nå i ferd med å bli en etablert del av fremtidens konstruksjon. Med bedre standarder, flere godkjenninger og voksende industriproduksjon kan hamphus gå fra bemerkelsesverdige eksempler til hverdagsliv i både Europa og andre deler av verden. For land som Sverige, med stort fokus på klima og energieffektive boliger, er utviklingen spesielt interessant.
