Ny studie kan få fart på cannabis­avl

Gjennombrudd i planteformering

Forskere ved University of Connecticut har lykkes med å skaffe kallusvev fra støvbærerne av cannabis for første gang i en ny studie publisert i HortScience. Det høres kanskje teknisk ut, men betydningen er stor: Resultatet kan bane vei for raskere og mer nøyaktig avl av cannabis.

Studien ble ledet av Michelle M. McDonald og Jessica D. Lubell-Brand ved universitetets avdeling for plantevitenskap og landskapsarkitektur. Arbeidet deres handler om å få planter til å danne seg fra vevskultur på en kontrollert måte, noe som lenge har vært sett på som en nøkkel til effektiv planteforedling.

Kan produsere genetisk jevne varianter

Forskerne skriver at evnen til å gjøre de novo regenerering fra dyrkede støvbærere kan brukes til å lage doble haploider. Dette betyr planter hvor kromosomene dobles fra et enkelt sett, noe som gjør det mulig å produsere genetisk ensartede linjer mye raskere enn ved tradisjonell avl.

Slike linjer kan være spesielt verdifulle for genetisk kartlegging, genredigering og utvikling av avlingssorter med stabile egenskaper. For dyrkere og forskere betyr dette i praksis bedre kontroll over egenskaper som vekst, blomstring, kraft og jevn kvalitet.

Mørket ga de beste resultatene

Eksperimentene brukte støvbærere fra uåpnede blomster av en mannlig tetraploid cannabisgenotype kalt Kentucky Sunshine. Materialet ble plassert i vevskulturmedier med ulike kombinasjoner av plantehormoner og utsatt for lys eller mørke.

De beste resultatene ble oppnådd når støvbærerne ble holdt i mørke i 30 dager på et medium med 0,5 milligram per liter 2,4-D og 5 milligram per liter metatopol. Under disse forholdene kunne forskerne regne med en kallusinduksjon på rundt 40 prosent. I ett forsøk dannet 43 av støvbærerne callus, og en annen behandling nådde opp til 59 prosent.

Forskerne mener at gjentatte justeringer av hormonene i mediet kan føre til et pålitelig system for ny skudddannelse fra kallus avledet fra støvbærerne til cannabis.

Viktig grunnlag for fremtidige varianter

Kuldebehandling ga derimot ingen klar bedring. Når blomstrende mikroskudd ble avkjølt til 4 grader Celsius i fem dager, ble det ikke merket noen stor effekt, og fjernede blomsterknopper utsatt for samme temperatur ga dårligere resultater. Mest sannsynlig tørket vevet ut eller ble skadet.

Når callusvevet så ble flyttet til nytt medium og gitt lys, ble mange av dem grønne og utviklet røtter eller små nodulære strukturer. Forskerne så også en skuddlignende struktur etter at 2,4-D ble kraftig halvert i den femte subkulturen, men kontaminering førte til at den gikk tapt.

Studien antyder at teknologien også kan fungere for diploide cannabisvarianter. For næringen er det et lovende steg mot raskere planteforedling, mer presise egenskaper og i forlengelsen varianter med jevnere kvalitet og bedre forutsigbarhet.